Om konditorer

OM KONDITORER

 

Konditor eller kakebaker. Det er flere navn på denne yrkesgruppen med en historie langt tilbake i tid.

I kakenes verden er det konditoren som spiller førstefiolin. Han er utøveren av "den søte kunst" og det er bare han som kan lage tre etasjers bryllupskaker, skyhøye kransekaker, kremkaker i alle fasonger og små konfektkaker som vi er så gale etter.

 

I Norge var det så få utøvere av konditorfaget at det ikke var snakk om laugsdannelse før etter midten av 1800-tallet. I 1864 gikk ti konditorer i Christiania til sak mot en del bakere. Dette førte etterhvert til starten av et eget konditorlaug.

KAKEKUNSTNER

Konditoren er en utøvende kakekunstner og skal, gjennom sitt yrke, gi uttrykk for festtanken.

 

 

Hensikten med lauget var å bevare faget. Derfor har avgrensingen mellom konditoryrket og andre yrker ofte blitt diskutert.

 

 

"Vi conditorer regner oss mere som kunstnere, mens bakerne er kjemikere".

 

 

 

KJENTE KONDITORER

 

Det har vært mange kjente konditorer opp gjennom tidene. Den største av dem alle var nok Marie-Antoine Careme (1783 - 1833). Han oppfant kaker, han utviklet teknikkene og han var tilstede under Wienerkongressen.

Andre som bør nevnes er Georges Auguste Escoffier og Urban Dubois.

En annen kjent konditor og kakebaker var Lauritz Klitteng, også kalt "Læsøbageren". Han reiste rundt og lærte folk å bake danske wienerbrød. I de trevde årene han holdt på, besøkte han 300 byer i Europa og 100 i Canada og USA. Han kan også sies å ha stått fadder til vår "nasjonalkake".

 

 

Rolf Bjerke (1909 - 1994) er kanskje den mest kjente av norske konditorer gjennom tidene.

 

 

W.B. Samson var også en kjent konditor og baker. Han startet sitt første konditori i 1894 i Christiania. Og nevnes også som en av fadderne til Østerrikes første skiklubb.

 

Hans Robert Brun ble en gang kalt "Hele Norges konditor".

 

Copyright © All Rights Reserved